Kystverket digitaliserer i farled og havn

Av
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

DEL

KUN 99 kr for ALT på nett.

LeserbrevFør kunne man arbeide med papir og sekstant. Nå skjer den teknologiske utviklingen i et forrykende tempo. Vi i Kystverket følger stadig med. Vi må evne å ta i bruk det andre har utviklet, men også selv stå for utvikling av løsninger – tekniske og praktiske løsninger som setter oss i stand til å løse oppgavene våre på bedre.

Vi står nå ved et paradigmeskifte – ny teknologi gjør det mulig å forbedre og modernisere mye av det vi driver med. 

Langsiktig plan
Kystverket har de siste årene opplevd økte rammer og nye oppgaver. Nasjonal Transportplan (NTP) er den langsiktige politiske samferdselsplanen som vårt arbeid bevilges gjennom.

Gjennom denne planen jobber vi for stadig bedre styring av vedlikehold, bedre styring av ressurser for korrigering av feil, og mer automatisk varsling. Målet er at navigasjonsinstallasjonene skal vare lengre med færre fysiske inspeksjoner. 

Dette jobber vi mot ved å få til stadig mer robuste strømløsninger, barrierer mot ulykker, og sanntidsdialog mellom sjømerke og skip for å nevne noe. Og så skal vi levere reserveløsningen når alt annet svikter. Forventninger til sikkerhet øker. Det som var godt nok i går endres. Fartøy og trafikk endrer seg, menogså hvilket sikkerhetsnivå samfunnet aksepterer. 

Sensorer sikrer seilas
Mest mulig informasjon skal være tilgjengelig for å sikre trygg ferdsel på sjøen. Derfor tar vi i bruk stadig mer sensor-informasjon. Kystverket tilbyr i dag bølge- og strømvarsler for værutsatte strekninger langs hele kysten via den populære app’en Kystvær og via BarentsWatch. Dermed kan sjøfarende ha bedre faktagrunnlag for å planlegge en sikker ferd. Snart kan vi også måle tilstanden på sjømerkene våre. Vi vil se hvilke krefter vi utsetter dem for – om vi over- eller underdimensjonerer. Nye verktøy vil gi mer kunnskap enn vi kunne få tidligere.


Reduserer skjemavelde
I 2005 måtte sjøfarende kjenne til og gjennomføre 13 ulike «meldinger» for å anløpe norske havner, i tillegg til fiskerimeldinger. Disse meldingene var spredt under 5 ulike departementer, og måtte meldes til 7 ulike etater. Mange av meldingene krevde den samme informasjonen.

I dag har Kystverket bygget opp et elektronisk «single-window»-system, slik at sjøfarende kan rapportere ett sted – via vårt SafeSeaNet (SSN). Det elektroniske systemet sparer tid og penger, både på land og om bord. Årlig skrives omlag 245.000 færre skipsrapporter og brukes 245.000 færre arbeidstimer enn før innføringen av systemet. Vi snakker om 140 årsverk spart for næringen. Vi fortsetter utviklingen av SafeSeaNet i nært samarbeid med brukerne, og deltar i prosjekter som kan føre til bedre harmonisering i Europa – og gir forenklede og mer effektive havneoperasjoner.


Saksbehandling fra 11 til 3 dager
Bruk av digital informasjon åpner nye muligheter. Som i søknadsprosessen til farledsbevis. Brukervennlighet, kvalitet og saksbehandlingstid har blitt forbedret. Nå kan du skrive søknaden i SSN. Automatiske e-poster sendes hver gang saken beveger seg, og holder deg oppdatert - fra søknad via prøve til evaluering og endelig farledsbevis.

Behandlingstiden er redusert fra tidligere 11 til 3 dager i gjennomsnitt. De enkleste sakene behandles automatisk, og saksbehandler holder ettersyn med robotens «saksbehandling».


Ønsker «Digitaliseringssky»
Selv om vi i dag har samlet mye av skipsrapporteringen i SafeSeaNet, er det fortsatt mange ulike systemer hos andre aktører som har og trenger mye av den samme informasjonen. Det er fortsatt et stort potensiale for å samle informasjon om skip, seilaser og anløp i noe vi i en idé-fase kan kalle «digitaliseringsskya». En samordning av informasjonen og sømløse koblinger mellom de ulike systemene vil kunne gi mer og bedre informasjon til de ulike aktørene.

Digitalisering kan gi en bedre informasjonsflyt og mer effektiv drift i mange sektorer:

- Skip: Bestilling av kaiplass, avfallshåndtering, leveranse av drivstoff, vann og andre varer.

- Havn: Planlegge og tilrettelegge for anløp

- Tjenesteleverandør: Levere drivstoff, mat, varer, o.a. på tid og i flere havner.

- Vareeier/agent: Forbedre logistikken og tidspunkt av for lasting og lossing («Just-in-time arrival»)

- Myndigheter: Forskriftsfestede anløpsmeldinger til myndigheter. Nå jobber vi for at også statistikkopplysninger, som per i dag samles inn av havnene, kan samles inn via SSN – mest mulig automatisk.


E-Navigasjon - Kystverket bidrar til samarbeid mellom industri, forskning og brukere
I Stortingsmelding 35 – På rett kurs står det: 
«Regjeringen vil tilrettelegge for samarbeid mellom norske maritime myndigheter, rederier og utstyrs- og tjenesteleverandører»

Vi skal sammen utnytte den digitale framtiden innen maritim transport. Et godt eksempel på dette er prosjektet OPENBRIDGE, der en rekke «konkurrenter» samles for å samarbeide om felles standarder. Dette vil igjen gi et fortrinn til norske leverandører og ikke minsk spare rederiene for kostnader når en komponent skal settes inn eller erstattes.


Sikkerhet i fokus
En større digitalisering har også en bakside. I dag er det sikkert lenger avstand mellom datakriminalitet og en radar enn min bankkonto. Men en digital maritim framtid vil være mer sårbar for hacking. Kystverket har allerede erfaring med dette i forbindelse med SafeSeaNet, trafikksentralene og sensorer som AIS.

Mye kan også læres fra andre bransjer som finans og industri. Kystverket vil fortsette arbeide med sikker bruk av digitale systemer. 

Det er ingen vei tilbake til papir og sekstant. Og du og jeg høster stadig av digitaliseringsgevinstene.

Artikkeltags