Når er det for glatt på veiene våre?

Av
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Måleing av friksjon ved kraftig nedbremsing.

Måleing av friksjon ved kraftig nedbremsing. (Foto: )

DEL

KUN 99 kr for ALT på nett.

LeserbrevDet er nesten like mange oppfatninger av hva glatt er som bilførere på vegen. For de fleste er glatt en subjektiv oppfatning av føret. For oss i Statens vegvesen er for glatt noe helt konkret.

Akkurat som at en bølge ikke er en bølge for fiskere og at reindriftssamene har over 300 begreper knyttet til snø, er ikke glatt bare glatt for oss som jobber med strøing og brøyting av veger. Det er en konkret måling av føret, som gir et tall (friksjonskoeffisient) mellom 0 og 1.

Vi bruker flere metoder for å måle om det er for glatt. Det er enten et hjul med måleinstrumenter som måler glidemotstanden mot vegen. Dette hjulet har samme temperatur som bilhjulene og vil derfor gi et riktig bilde av friksjon mellom bilen og vegen.

Det kan også brukes retardasjonsmåler, som måler friksjon ved kraftig nedbremsing. I vinter har vi i tillegg tatt i bruk optiske sensorer som leser friksjon uten å være i kontakt med bakken. Felles for alle metodene er at det er krav til kalibrering og opplæring for de som måler, slik at målingene skal være til å stole på. Veidekke og Mesta måler selv, slik at de vet om de leverer innenfor kravene. Statens vegvesen har egne kontrollingeniører som også måler friksjon og følger med, alt for at du som trafikant skal komme deg trygt dit du skal.

Nye biler får stadig mer elektronisk utstyr som hjelper oss som bilførere. Tryggere biler med moderne teknisk utstyr har en del av æren for at tallet på trafikkulykker på norske veger totalt sett går ned. ABS, antispinn, antiskrens, adaptiv cruisekontroll, firehjulstrekk og andre førerstøttesystemer er til stor hjelp for bilføreren.

Likevel opphever de ikke disse hjelpemidlene fysikkens lover. Kjører du for fort inn i en sving når det er glatt på vegen vil bilen fortsette å gå rett fram. Newton trumfer førerstøttesystemene, enkelt og greit. Og har du firehjulstrekk, så er Newton suveren der også. Det hjelper ikke med trekkraft på alle fire hjulene når du skal bremse. Det er riktig fart tilpasset forholdene som teller.

En tørr og fin sommerveg har en friksjon på rundt 0,8. Kjører du i 80 km/t på en slik veg vil du bruke mellom 50 og 60 meter før du klarer å stoppe. På det som kan kalles god vinterveg er friksjonen nede på 0,35. Da bruker du opp mot 100 meter før du klarer å stoppe. Er friksjonen ned mot 0,25, som er det vanligste kravet til entreprenørene, er bremselengden godt over 100 meter. Samtidig ser vi på våre fartsmålinger at det er liten forskjell på fart i trafikken sommer og vinter. Det gir oss grunn til å tro at alt for mange kjører fortere enn forholdene på vegen tilsier at de bør gjøre.

Denne vinteren har så langt vært svært snøfattig. De største utfordringene for oss som drifter veg har ikke vært snø og brøyting, men temperaturer som varierer like over og like under null. Vi opplever vær og føre tilsvarende tre årstider flere ganger i uka. Før var overgangsperiodene i drift av vegene oftest i november/desember og i mars/april. Denne vinteren har vært en eneste lang overgangsperiode.

Disse stadige skiftene gir oss som drifter veg og alle som kjører bil en felles utfordring: Vi må være ekstra årvåkne. Føret kan skifte fra time til time og fra kilometer til kilometer. Det kan være krevende for entreprenørene som skal holde hele områder innenfor kravene vi stiller i kontraktene. For deg som kjører bil, betyr det at det ikke er nok å gjøre vurderinger om føret når du setter deg i bilen. Det må være en vurdering du gjør gjennom hele kjøreturen og du må være forberedt på at det kan endre seg.

Det høres kanskje ut som en selvfølge, men det er likevel grunn til å gjenta det: Det er trafikkmengden og hvor viktig vegen er for landsdelen som avgjør hvor mye vi strør og hvor ofte vi brøyter. Vegene som har mest trafikk har svart asfalt nesten hele året. Kjører du på mindre veger med lavere trafikk, må du forvente at det kan være mer snø og at det går lengre tid mellom hver gang det blir strødd. Slik må det være for at vi skal få mest mulig sikre veger for flest mulig, innenfor de økonomiske rammene vi har. For å gjøre det forutsigbart for alle som kjører bil, prøver vi å legge overgangene til kryss og steder der det oppleves naturlig å tenke at man kjører over på en annen veg.

Hver høst og vinter har vi alvorlige trafikkulykker på vegene i Møre og Romsdal. For oss er det et paradoks at både nødetater og media melder om svært glatte kjøreforhold når våre friksjonsmålinger viser at føret er innafor det vi tillater gjennom kontraktene våre. Det forteller oss at det er mange ulike oppfatninger av hva som er svært glatt, og at det er forskjell på subjektive oppfatninger og objektive målinger.

For uansett hvor gode bilene blir og om vintervegene holder standarden, så sitter fortsatt den viktigste faktoren bak rattet. Senk farten slik at alle kommer trygt fram dit de skal. For det er vinter og da er det faktisk glatt.

Har du gått glipp av disse sakene?

Artikkeltags