Fjordkryssing, planarbeid og ansvar

Av
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

- Fylkesting og kummunestyrer får her presentert kun en fjordkryssing de skal ta stilling til. Hva skal de da velge mellom, spør Audun Karlstrøm.

- Fylkesting og kummunestyrer får her presentert kun en fjordkryssing de skal ta stilling til. Hva skal de da velge mellom, spør Audun Karlstrøm. (Foto: )

DEL

KUN 99 kr for ALT på nett.

LeserbrevMøre og Romsdal fylkeskommune sitt framlegg til fergefri strategi for E39 gir oss noe av svaret på «Hvorfor ikke fylkespolitikerne har gått inn for Romsdalsaksen». I tillegg lurer jeg på hvem som har ansvaret når planarbeid, utredninger og pengebruk i dette samferdselsprosjektet kommer ut av kontroll?

Samferdselsutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok i sak SA- 43/06 oppstart av planarbeid om «Ferjefri E39 i Møre og Romsdal». Dette arbeidet skulle ta utgangspunkt i dagens riksvei, og mulige utbedringer av denne.

Planer ble organisert med arbeidsgrupper for nord, midt og sør i fylket. Fjordkryssing av Romsdalsfjorden skulle avgjøres av «Arbeidsgruppe midt». Den besto i 2008 av representanter for Møreaksen AS og da med Helge Orten som leder i gruppa.

Jeg vil vise til innlegg «Nye veier AS bør utrede Romsdalsaksen». Her er det stilt spørsmål rundt nøytrale aktører i utarbeidelse av konseptvalgutredning (KVU).

Når vi ser på «Arbeidsgruppe midt» så finner vi svar på hvorfor Møreaksen AS kunne påvirke førstevalget av alternativene for fjordkryssing. Møreaksen er altså godt representert i planprosessen for Møre og Romsdal fylkeskommune i 2008. Dette kan også tyde på at påfølgende KVU kun ble en «formalitet» for å blant annet tilpasse seg de sentrale kravene om flere alternativ. Grunnen til antagelsen er at innholdet i KVU ser ut til å ikke stemme med virkeligheten og målkrava til stat og fylke.

I tillegg går det fram at arbeidsgruppa har hatt «mye drahjelp» fra Møreaksen AS i planarbeidet, både når det gjeld utgreiinger og finansiering av disse samt geologiske undersøkinger på Romsdalsfjorden blei dekka av Statens vegvesen (SVV) og Møreaksen AS.

Planarbeid, strategier, utredninger og kvalitetssikringer skulle være grunn god nok for folket å stole på at fylkeskommunen, Statens vegvesen, fylkesting og kommunestyrer tar demokratiske avgjørelser. I dette tilfellet viser det seg at planarbeidet i fylkeskommune og KVU for fjordkryssingen over Romsdalsfjorden kan være «tilpasset» en, på forhånd, bestemt løsning, selv om det gir et dårlig resultat med blant annet en merkostnad for samfunnet på rundt 20-25 milliarder kroner (foreløpig) i forhold til dagens alternativ Romsdalsaksen, som aldri ble utredet.

Om dette er «normalen» i samferdselsprosessene, så gir svaret seg selv hvorfor det blir dyre og dårlige løsninger på stamveinettet i Norge. Det bør også merkes hvor lett de folkevalgte kan «styres».

I det private næringsliv er man ansvarlig for det man gjør og må ta konsekvensene. SVV har hovedansvaret for KVU E39 Ålesund – Bergsøya. Et stort ansvar må fylkeskommunen også ta, om det jeg leser stemmer med virkeligheten. Fylkesting og kummunestyrer får her presentert kun en fjordkryssing de skal ta stilling til. Hva skal de da velge mellom?

De folkevalgte bør få presentert de to beste alternativene slik at ingen «egeninteresser» kan påvirke valget. Dette gjelder fra plan til vedtak.

Hvem har ansvaret og hvem tar ansvaret for at selskapet Møreaksen AS er representert i planarbeid og utredning for fylkeskommune og SVV? Bør fylkeskommunen ha myndighet rundt avgjørelser for europaveier?

«Hvorfor har ikke fylkespolitikerne gått inn for Romsdalsaksen»? var spørsmålet som oftest ble stilt da Romsdalsaksen AS var i møter med stortingsrepresentanter og konsulenter i Oslo i uke 6. Det er et godt spørsmål og noe av svaret kommer vel fram her. Resten av svaret sitter Møre og Romsdal fylkeskommune på, med Jon Aasen i spissen.

Artikkeltags