Kjøp litt norsk ull og kjenn på følelsen av bærekraft

Av
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

DEL

KUN 99 kr for ALT på nett.

LeserbrevMerino, alpakka, angora, mohair, kashmir og norsk ullgarn. Sistnevnte er en glemt skatt innerst i skapet.  Nå på vei ut.

Økt oppmerksomhet rundt bærekraft har synliggjort kvaliteter ved norsk ull som du kanskje ikke har tenkt på en stund.  Norsk ull har nemlig en del andre kvaliteter. Bak den ligger det blant annet god dyrevelferd og lav kjemikaliebruk. Ull som norske sauebønder leverer til Norilia får Svanemerket.

Det er ikke alltid så lett å vite hvor garn kommer i fra, hvor lykkelig den sauen har vært eller hvilke prosesser og reiser ulla har vært igjennom før den ble til garn. Der er norsk ull en sikker vinner. God oversikt over verdikjeden er en av grunnene til dette.

For de fleste norske sauebønder, er ull kun et ekstraprodukt. Det er kjøttproduksjon som er utgangspunktet. Ved å bruke ulla får vi god utnyttelse av ressursene. Ull er en fornybar og biologisk nedbrytbar ressurs. Et plussprodukt på alle måter!

Det er vel ingen grunn til å legge skjul på at den norske ulla har hatt et middels bra rykte. Den klør. Det finnes så mange myke alternativer der ute som er lette å velge. Spesielt for oss gryende strikkenerder som egentlig kunne tenkte oss å tilbringe store deler av dagen med ansiktet godt trykket ned i en kurv med verdens mykeste «blow yarn»-blanding av merino- og alpakkaull. Men når alt kommer til alt, så skal vel ikke ulla først og fremst koses med.

For norsk ull er slitesterk. Om du vil strikke ei kofte som dine barnebarn en gang skal arve, er norsk garn en god idé. Norsk ull nupper heller ikke så mye. I tillegg så har den norske ulla veldig god spenst og glans, noe som gjør at den holder seg veldig godt i fasong, i motsetning til alpakkaull, for eksempel. Du trenger ikke å forholde deg til at genseren på sikt vil bli en tunika, enten du vil det eller ei. Og så er det noe litt godt med følelsen av et litt rustikt og «skikkelig» garn i hendene. Strikking handler vel så mye om mental hygiene som om å skaffe seg nye plagg, så slike hensyn må også tas.

Ikke all norsk ull blir til strikkegarn. En del går også til møbelindustrien. Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, som lager både møbelstoff og bunadsstoff, har som ambisjon at 50 prosent av ulla de bruker skal være norsk. Mer enn det får de faktisk ikke tak i. Den norske ulla som ikke blir til garn eller stoff i Norge, blir eksportert. Mesteparten av den eksporterte ulla brukes da til tepper i England.

Jeg er selv oppvokst i strikkedistriktet på Vestlandet. Midt mellom fjorder og fjell har garn- og trikotasjeindustrien gode røtter. Jeg er enig i det som ble sagt da den norske ulla fikk svanemerket i 2015: «Det er en del av den norske folkesjela som nå blir svanemerket».

Jeg vil alltid føle meg litt stoltere i en tradisjonsgenser strikka med norsk ull, så her kommer en oppfordring til likesinnede strikkenerder: Trekk ansiktet ut av merinokurven og pust ut. Kjøp litt norsk garn, og kjenn på følelsen. Det er bærekraft, tradisjon og stolthet. Det er Norge i et nøtteskall. Det er perfekt for ditt neste prosjekt!

Artikkeltags