Idrett i våre hjerter og våre sinn

Av
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

- Det må være uklok politikk å sette det ene idrettsarrangementet i konflikt med det andre, hvor de som vil bevare Idrett kommer i opposisjon til Atlanten, skriver Arild Jørgenvåg.

- Det må være uklok politikk å sette det ene idrettsarrangementet i konflikt med det andre, hvor de som vil bevare Idrett kommer i opposisjon til Atlanten, skriver Arild Jørgenvåg.

DEL

KUN 99 kr for ALT på nett.

LeserbrevBrenner det et blått lys over «Idrett»? Illevarslende oppslag i media i den siste tida gjør folk flest, meg selv inklusive, bekymret. Skal vi forstå det slik at Idrett nå synger sin svanesang?

Hva er Idrett, sett i en lokalhistorisk sammenheng? Denne sydvendte grønne lungen har vært arena for kristiansundernes og omkringboende frenders festlige feiringer av ulike slag.

I nesten hele forrige århundre har det i tillegg til idrett vært drevet utallige og forskjellige aktiviteter her.

Det vi husker best er når vi så 1.- og 17.-maitogene komme inn på plassen etter endt marsjering, mens festkledde barn og voksne virvlet rundt i vårsola mens alt dreide seg om iskrem og brus. Sundbåtførerne hadde problemer med å legge til pongtongen fordi sundbåten var så fullastet at det sto folk oppover hele trappa i båten, de skulle komme seg over for å rekke voksentoget.

Jeg har selv deltatt i turnstevne der oppe, mens Frank Holm satt midt ute på banen og hamra på pianoet mens turnprogrammet ble kjørt igjennom. Noen år hadde vi sirkus der også, med elefanter og det som hører til.

Det vil føre for langt å ramse opp alle de måtene idrettsplassen har vært brukt på.

Det ser ut som om Idrett må hestehandles bort for å få Atlanten fullført. Det må være uklok politikk å sette det ene idrettsarrangementet i konflikt med det andre, hvor de som vil bevare Idrett kommer i opposisjon til Atlanten.

Jeg har et konkret forslag:

Idrett må fredes og «fryses» med den standard og størrelse den har i dag, til framtidig uorganisert bruk for oss selv og våre nye landsmenn. At Idrett må «hestehandles bort» for å få ferdig Atlanten er en absurd tanke. Vi må være klar over at hvis vi bygger ned dette tradisjonsrike stedet, så er det borte for alltid, dette er vel ikke et nytt utspill for helt å tømme et nesten tomt sentrum?

At jeg engasjerer meg slik for idrettsplassen i vestre bydel, trenger en forklaring.

I løpet av mine 44 år i brannvesenet fikk jeg som oppgave å lage skøyteis på banen, det ble å jobbe mange kalde vinternetter for å få dette til. All islegging måtte gjøres om natta, for om dagen var banen full av folk som rente på skøyter.

Vi tok av kjettingene på lastebilen og satte vanntank på lasteplanet, og vi fylte vann på tanken fra brannkum i Fløyveien. Jeg husker at i 1955 hadde vi store problemer fordi vi ikke fikk lav nok temperatur. Vi måtte sitte en hel time å vente etter hver overrisling, så det ble ekstra kolde netter fordi vi måtte sitte uvirksom så lenge. Å lage skøytebane på samme måten i dag er utenkelig, når vi har grønne plener nesten hele desember og januar.

Å holde skøyteisen i hevd hele tida kunne kreve en ekstra innsats av og til. Hvis vi våkna en morgen og det hadde falt 10-15 cm snø på banen, måtte vi sette på snøplog eller frontskjær for å få skøyteisen klar igjen for publikum. Det å kjøre lastebil med plog foran på isen uten kjettinger var ikke enkelt, det var «en teknikk» som måtte læres.

Det presiseres at «vi Idrett-tilhengere» vil være med å kjempe for en tidsmessig skøytehall under tak på Atlanten. Denne hallen må vi få bygget så snart som mulig, for den trenger vi. Hvis det startes «kronerulling» til inntekt for hallen, vil jeg selvfølgelig være med å yte min skjerv hvis Idrett overlever! Jeg tror fortsatt at en sundbåtbøsse på stand i en av bankene kunne være verdt å prøve.

Håper at ikke overivrige Atlanten-tilhengere kommer i skade for å tømme «barnet» ut med badevannet.

All honnør til alle de som i lang tid har kjempa for å få en skøytebane under tak der ute, kanskje har de kjempet så lenge nå at vi har en løsning i sikte i en overskuelig framtid?

Håper at fornuften seirer til slutt, slik at Idrett får ligge slik den ligger i dag, slik at den får være en møteplass for oss alle, slik at uorganiserte aktiviteter også får ha sin arena.

Etterskrift: Hvis det fortsatt lever noen som var med på å legge is på banen hører jeg gjerne fra dem.

Artikkeltags