Svarer på krass kritikk
Navnenemda i Surnadal tar til motmæle mot det de opplever som uberettiget kritikk fra formannskapet.
Da formannskapet 13. mars skulle behandle en sak om navn på nye veier i Surnadal, fikk forslagene fra nemnda til dels krass kritikk.
Forslagene som ble forkastet var navn på to veier og et gangfelt på Stormyra 2, samt to veier i Svartvatn-feltet. Stormyrjaren (jar=kant) og Stormyrstubben på Stormya og Svartvasskneppa (kneppa = liten motbakke) og Moabrekka ble av politikerne beskrevet som tunge, vanskelige og altfor lange navn.
– Kneppe har jeg aldri hørt før jeg så saksframstillingen. Det klinger ikke særlig bra, sa Otnes.
Han fikk støtte fra et samlet formannskap.
– Vi må sende et klart signal til navnenemnda om at vi ikke ønsker slike tunge navn, sa Oddny Hoem.
– Jeg synes vi skal høre på de som bor der. Det handler om trivsel og identitet. Jeg synes vi skal gi signal til navnenemnda om at det i framtida må lyttes til det beboere mener. Eldgamle dialektord som vi ikke vet hva betyr, trenger ikke være det beste, sa Lilly Gunn Nyheim.
Tar til motmæle
Alle forslagene vart dermed vraket, og politikerne tok blant annet sterkt hensyn til et brev fra oppsitterne på Stormyra som motsatte seg de foreslåtte navnene. Myrullvegen og Moltevegen vart derfor vedtatt i stedet.
For de nye veiene i Svartvatnet, ble det bestemt at navnene Svartvassvegen og Moavegen blir brukt, siden de nye veiene er stikkveier fra disse veiene.
Nemndas leder Oddvar Væge tar i et brev til formannskapet til motmæle, og forklarer at forslagene var firestavingsord, slik de fleste tidligere vedtatte veinavn er. Noen er til og med lengre.
«Vi merkar oss oppfordringa om å bruke nanm som alle, også tilreisande, kan forstå. Nanmenemnda må halde seg til stadnamnlova og forskriftene. Viktige prinsipp er at nedervde stadnanm ikkje skal skiftast ut, og at nye namn så langt det er råd skal ta utgangspunkt i dei stadnamna som finst. Ein vil fort sjå at verken dei gamle stadnamna eller nye namn som kommunen har vedteke, fyller kravet om at alle skal «forstå», skriver Væge i brevet.
- Velkjente ord
Han mener på vegne av nemnda at de har foreslått ord som er velkjente og mye brukt over hele landet.
«Stubben er eit velkjent ord over heile landet - jarener eit mykje bruka ord over heile landet, både om landskap og om vovne tekstil. I Todalen har kommunen vedteke namnet Myrjarvegen tidlegare, brekka finst i ei rad stadnamn over heile landet, bl.a. i Brekkøya, som var grunnen til at vi foreslo Moabrekka», skriver Væge.
Og fortsetter:
«Vi tenkte at utryddingstruga landskapsord kunne få overlevingshjelp ved å få offisiell status, Formannskapet ser ut til å setje seg imot dette. Stadnamna i Surnadal inneheld ei rad nemningar som mange både i og utafor bygda truleg ikkje forstår: skei, trø, geile, buråk, reit, leit, flott, baug, snyte, vaul, fløn, jamvel profileringsordet vårsøg er «uforståeleg» for svært mange. Skal vi forstå formannskapet slik at namnenenmda ikkje skal ta kulturvernomsyn?, skriver Væge.
Ber om saklighet
Nemnda har drøfta prosedyrene for høringer i forbindelse med nye adressenavn.
«Stormyra og Svartvatnet vart dessverre ei hastesak utan høyringsrunde fordi det drog ut før nemnda kom i arbeid. Vi må seie oss lei for dette. Nemnda visste ikkje at tidlegare namneforslag var tekne i bruk av nybyggjarane på Stormyra. Etter å ha tala med ein del kjentfolk fann vi ikkje andre nedervde namn enn Stormyra og Svartvatnet. Difor tok vi utgangspunkt i desse to. Namnenemnda vil prøve å følgje rådet i forskrifta: «Når nye namneobjekt skal namnsetjast, bør namneskikken på staden følgjast». Kommuneforlaget si handbok om adresser og stadnamn omtalar positivt ei utvikling frå einsidig bruk av -vegen som sisteledd til ein større variasjon av nemningar. Voss blir framheva i så måte. Der har dei nytta 39 ulike sisteledd. Vi bruka ulike sisteledd i alle forslaga våre. Skal namnenemnda fungere som eit seriøst rådgjevingsorgan for kommunen, må vi halde ein sakleg tone også når ulike syn kjem fram i ei sak», avslutter Væge brevet til formannskapet.
