I tog: Jakob Vorren (til venstre) og Lars Hjetland overlevde skuddene på Utøya. Mandag gikk de fremst i fakkeltoget på Sunndalsøra.

Trodde bare vi slapp unna

– Vi trodde vi var de eneste som ville overleve skuddene på Utøya, forteller Jakob Vorren (16) og Lars Fjærli Hjetland (21).

De to sunndalsguttene var blant de første som kom seg over fra Utøya til fastlandet fredag ettermiddag.

Jakob Vorren og Lars Fjærli Hjetland kom seg raskt i sikkerhet på båten «Thorbjørn» sammen med sju andre da Anders Behring Brevik angrep deres partikamerater.

Skjønte ikke

– Fra vinduet i 1. etasje så jeg at «politimannen» henrettet et menneske, men jeg skjønte ikke ennå alvoret i situasjonen. Da jeg så at andre la på sprang, gjemte jeg meg på et toalett sammen med hun som var infoleder. Da vi hørte at skuddene var lengre unna, la vi på sprang ut av huset. Hun sprang ut i skogen, mens jeg sprang ned til båten.

Lars Fjærli Hjetland befant seg på samme tidspunkt sammen med blant annet AUF-leder Eskil Pedersen. De gikk nedover bakken fra kafebygget til hovedbygget.

– Nede i bakken så jeg tre som gikk oppover, det var Monica Bøsei – «Mor Utøya» – og Trond Berntsen sammen med en mann i politiuniform. Da var jeg 50-60 meter fra de tre. Vi gikk inn i hovedhuset for å følge pressekonferansen på TV. Kl. 17.21 ringte et søskenbarn til meg for å høre at jeg ikke var skadet i Oslo, og jeg forsikret han om at alt var i orden. Et minutt senere hørte jeg det første skuddet, forteller Lars, som da befant seg i 2. etasje av hovedbygget.

La på sprang

Sammen med Pedersen la Lars på sprang ned trappa. Utenfor huset registrerte han to personer som lå skutt og livløse på bakken, den ene var Monica Bøsei, før han så at noen vinket på han fra båten «Thorbjørn». Fjærli Hjetland var den siste som kom om bord i båten, da hadde allerede Jakob kommet seg om bord sammen med sju andre og skipperen Jon Bøsei.

– Vi så oppover bakken om det var flere som kunne være med båten, men vi så ikke noen. Derfor la båten fra, slik at vi kunne komme oss i sikkerhet, forteller Jakob.

De eneste?

På båten lå vi og hvisket til hverandre om at vi kanskje var de eneste som ville overleve, forteller Fjærli Hjetland og Vorren.

Fra båten kunne de høre skuddene og hylene fra de som løp og rømte for sine liv. De fikk beskjed om å legge seg ned på dørken i golvet.

På gulvet i båten kl. 17.25 ringte Lars 112, mens AUF-lederen ringte regjeringsapparatet og ba om å få sendt politi utover.

God omsorg

Vorren og Fjærli Hjetland er takknemlige for den omsorgen de har fått fra Sunndal Ap og fylkeslaget i tillegg til et profesjonelt hjelpeapparat i Sunndal, men vet at bearbeidingen av den tragiske opplevelsen kan ta mange år. De gjør det de kan for å prøve å komme tilbake til en normal hverdag.